Rhodos, 205-188 BC. AR Drachme. Vekt: 2.55 gram.
Diameter: 15 mm.
|
 |
 |
|
Advers:
Solguden Helios en face. Noen forskere hevder at dette Helios-portrettet er en gjengivelse av ansiktet på Kolossen på Rhodos – et av antikkens 7 underverker.
Revers:
Utsprunget rose med knopp til høyre. I venstre felt en caduceus. Bokstavene P / O (= Rhodos) på hver side av stilken. Over rosen sees myntmagistratens navn: APISTAKWS.
SNG Hel. 588; Sear 5051 var.
|
|
Utenfor Caria-kysten ligger den store og strategisk viktige øya Rhodos. Fra de tre største byene på øya – Ialysos, Kamiros og Lindos – ble det produsert en mengde mynt opp gjennom hele den arkaiske perioden, helt til persernes overtakelse gjorde en brå slutt på myntpregningen. Fra ca. 408 BC blomstret øya opp igjen, Rhodos by blir gjort til øyas nye hovedstad, og skipsfart og handel tok seg kraftig opp. På 300-tallet utøvde Rhodos sterk innflytelse over det østlige Middelhavet på grunn av dets store flåtestyrke.
Etter at romerne erklærte øya Delos som frihavn i 167 BC, gikk det tilbake med Rhodos.
Rhodos betyr rosenes by, og dette gjenspeiles på nesten samtlige myntreverser, der rosen er avbildet i forskjellige stadier.
|
|
 |
|
Ionia. |
|
Ionia var det gamle navnet på det forrevne kystlandskapet mellom Caria og Aiolis. I vest grenset det til kongeriket Lydia. Det var her idéen om bruk av mynter som byttemiddel og verdimåler først oppsto. Den ioniske migrasjonen til Anatolia fant sted en gang mellom 1200-1050 BC. Ifølge gamle greske tekster var det kongssønnen Androklus fra Athen som ledet den første migrasjonen, og som grunnla bystaten Ephesos. Etter hvert ble det grunnlagt hele 12 bystater innenfor dette begrensede området, et vitnesbyrd om velstand og et blomstrende kuturliv. De to viktigste bystatene var Ephesos og Miletos. Mens det var Athene som var skytsgudinnen i hjemlandet, ble det Artemis som først og fremst ble dyrket blant de greske innbyggerne i det vestre Lilleasia. Artemis-templet utenfor Ephesos regnes blant oldtidens 7 underverker.
|
|
 |
|
I kunsthistorien er ionisk stil blitt et begrep. De ioniske marmorsøylene ble avsluttet med et typisk ionisk kapitél. Herskertittelen tyrann oppsto første gang i Ionia. Det er opprinnelig et lydisk ord, som betyr herre (Lord). Ved siden av arkitektur og kunst, blomstret vitenskap, litteratur og filosofi. Flere kjente tenkere hadde sitt opphav og virke her i Ionia. De mest kjente er Heraklit fra Ephesos (540-480 BC), Xenophanes fra Colophon (509-477 BC), Demokrit fra Teos (460-390 BC) og Thales (625-545 BC). Sistnevnte regnes som grunnleggeren av vestlig filosofi. I 545 BC ble bystatene i Ionia, som i resten av Lilleasia, underelagt persisk overhøyhet, helt til de ble befridd av Alexander den Store. Etter at kongeriket Pergamon gikk til grunne i 133 BC, ble Ionia innlemmet i Romerriket.
|
|
Ephesos, ca. 500-420 BC. AR Drachme. Vekt: 3.21 gram. Diameter: 16 mm. |
|
 |
 |
|
Advers:
Bie med avrundede vinger. E F (= Ephesos) på hver side av bien. Spiraler over. Perlebord rundt.
Revers:
4-delt nedsenket kvadratisk avtrykk.
Karwiese Series VI, 2B; SNG Kayhan 122;
|
|
Ionia, Phokaia, ca. 478-387 BC. EL Hekte. Vekt: 2.55 gram.
Diameter: 10 mm. |
|
 |
 |
|
Advers:
Hode av gudinnen Athene mot venstre, iført attisk hjelm
dekorert med en griff.
Revers:
Nedsenket avtrykk i vindmølle-mønster.
Bodenstedt Em 91
|
|
Ionia, Efesos, ca. 387-295 BC. AE 11. Vekt: 1.42 gram.
Diameter: 11 mm. |
|
 |
 |
|
Advers:
Kvinnehode (Artemis?) mot venstre.
Revers:
Bie. I øvre felt bokstavene E – F (= Efesos).
SNG Cop 256; Sear 4409
|
|
Ionia, Magnesia ad Maeandrum, 2-1 århundre BC. AE 20.
Vekt: 10.85 gram. Diameter: 20 mm.
|
|
 |
 |
|
Advers:
Skytsgudinnen Athene med dekorert attisk hjelm mot høyre.
Revers:
Kriger på galopperende hest mot høyre. Krigeren bærer senket spyd og en chlamys (kappe) over rustningen, som flagrer i vinden bak ham. Omskrift over: MAGNHTGON. Omskrift under: EYKLHS / KPATINOS (myntmagistratens navn).
SNG Cop 849; BMC 44; Sear 4492.
Bystaten Magnesia lå sørøst for Efesos, ved en bielv til Meander-floden. Den ble opprinnelig grunnlagt av sjøfarere fra Thessalia, men det var først etter at kolonister fra Miletos slo seg ned i det 7. århundre BC, at bystaten fikk sitt oppsving.
|
|
Ionia, Smyrna, ca. 190-75 BC. AE 21. Vekt: 8.56 gram. Diameter: 21 mm.
|
|
 |
 |
|
Advers:
Hode av Apollo med laurbærkrans mot høyre. Endene på kransen krøller seg nedover halsen.
Revers:
Dikteren Homer sittende mot venstre, med en dokumentrull hvilende i fanget. Høyre hånd støtter haken. Bak stolen en vandrestav. Tekst til høyre: IMYPNAIWN (= Smyrna). Tekst til venstre: NIKIAS / LEPTWS (= Nikias / Leptos). Nikias og Leptos er navnene på myntmagistratene.
Milne 336; Sear nr. 4571 var.
Smyrna (dagens Izmir) var en viktig havneby i klassisk og hellenistisk tid. Arkeologer har funnet rester etter bosetting her fra 3000 BC. Greske kolonister fra Colophon etablerte seg her ca. 1000 BC. I 600 BC falt Smyrna i hendene på den lydiske kongen Alyattes, som selv måtte gi tapt for perserkongen Kyros i 547 BC. Både perserne, og senere romerne, lot Smyrna beholde mange av sine privilegier som selvstendig havneby. I AD 178 ble Smyrna ødelagt under et jordskjelv, men ble gjenoppbygd under keiser Markus Aurelius. Smyrna er også kjent som dikteren Homers fødeby.
|
|
Ionia, Kolophon, 330-285 BC. AE 18. Vekt: 5.4 gram.
Diameter: 18 mm.
|
|
 |
 |
|
Advers:
Hode av Apollo med tainia mot høyre.
Revers:
Steilende rytter med lanse og flagrende kappe mot høyre.
In exergue: myntmagistratens navn (?).
SNG Cop, 159-168; Sear 4354var.
Kolophon lå ved elven Halesos i innlandet – omtrent midtveis mellom de mer kjente byene Smyrna og Efesos. Den var kjent for oraklet Apollo Klarios, og for å være filosofen Xenophanes og poeten Homers fødeby.
|
|
Ionia, Chios, 2-1 årh. BC. AE 18. Vekt: 3.31 gram. Diameter: 18 mm.
|
|
 |
 |
|
Advers:
Sfinks sittende mot høyre. Kornaks i høyre felt.
Revers:
Amfora. Drueklase i venstre felt. Tekst til venstre: XIOS (= Chios). Myntmagistratens nevn i høyre felt: ..APOXTP..
Sear 4613-16 var.
Byen Chios på øya Chios hadde en utmerket havn, og var et blomstrende handels- og kultursenter i antikken. I 86 BC ble byen ødelagt av Mithradates’ tropper, men den ble senere gjenoppbygd under den romerske generalen Sulla. Etter dette ble Chios tildelt spesielle privilegier som koloni under Romerriket.
|
|
Lycia |
|
I det sørvestre hjørnet av Lilleasia lå landskapet Lycia. Det grenset mot Caria, Phrygia, Pisidia og Pamphylia i nord og øst, og mot Middelhavet i sør. Landskapet er vilt, og isolert fra nabostatene av massive fjellkjeder både i øst, vest og nord. De høyeste fjelltoppene når opp i 3000 m.o.h. Landskapet formet folket som bodde her, som opp gjennom historien var kjent for sin uregjerlige stolthet og villskap. Etter at perserne inntok Lydia i nord i 546 BC, sto nå Lycia for tur. Det avgjørende slaget sto ved Xanthos. Herodot beretter den tragiske historien om det som skjedde. Lycierne samlet alle kvinner og barn i citadellet og satte så fyr på det. Deretter dro alle menn ut for å møte den overlegne fienden, og kjempet mot dem til siste mann. Historien gjentok seg 500 år senere. Cæsars drapsmann Brutus inntok området i 42 BC, og Lycierne gjorde som sist. De slaktet alle kvinner og barn, før de satte byen Xanthos i brann, og dro for å møte fienden. Historikeren Plutarch forteller at Brutus senere tok til tårene hver gang han tenkte på det som var skjedd. Lycia var således det siste området i Lilleasia som fikk romersk provinsstatus.
Hvem var så disse lycierne? Hetittene og egypterne refererer til et sjøfarende folkeslag de kalte Lukka eller Lukki, som holdt til her i det 14. århundre BC. De var fryktet på havet for sitt sjørøveri. Opp gjennom århundrene var det mange som forsøkte å få en slutt på uvesenet, men det lykkes ikke før romernes Pompeius greide å få en viss kontroll over området i 67 BC. Piratvirksomheten blomstret imidlertid opp etter at Romerriket gikk i oppløsning, og ikke før den britiske marine i det 18. og 19. århundre AD ryddet opp langs denne kyststripen, ble det endelig slutt på sjørøveriet.
Innenfor numismatikken refereres det til ulike dynastiske perioder i Lycia, helt fram til kong Maussolleus’ invasjon i 360 BC.
|
|
Lycia dynasts, Kherei, 440-410 BC. AR Obol. Vekt: 0.47 gram.
Diameter: 9 mm.
|
|
 |
 |
|
Advers:
Skytsgudinnen Athene med attisk hjelm mot høyre.
Revers:
Byste av Kherei mot høyre. Han bærer en persisk tiara på hodet. Bysten er omkranset av en perlebord.
SNG von Aulock 4177. Ex. Spivey Collection.
|
|
Lycia, Perikles, 380-362 BC. AE 13. Vekt: 2.6 gram. Diameter: 13 mm. |
|
 |
 |
|
Advers:
Ungdommelig portrett av skogsguden Pan med bukkehorn mot venstre.
Revers:
Triskele med initialene PE / KL (= Perikles).
Sear 5243
Perikles tilhørte dynastiet Antiphellos, og før han døde i 362 BC hadde han lagt under seg store deler av Lycia.
|
|
Lycia, Masikytes, ca. 160 BC. AR Drachme. Vekt: 1.78 gram.
Diameter: 16 mm.
|
|
 |
 |
|
Advers:
Hode av musikkens gud Apollo mot høyre. Håret er bundet med tainia. Nederst i venstre felt bue og pilkogger (ikke synlig her).
Revers:
Nedsenket kvadrat med avbildning av en lyre. På begge sider av lyren bokstavene: MASI (= Masikytes). Over lyren teksten: LYKIWN (= Lycia).
SNG von Aulock 4335; Sear 5298v
Masikytes var navnet på et fjellområde i det sentrale, sørlige Lycia, øst for elven Xanthos. Mynten er trolig preget i Myra, der myntverkene var situert. Disse myntene var utgitt som føderal valuta (league coinage).
|
|
Lycia. Kragos, 48-23 BC. AR Diobol.
Vekt: 0.80 gram. Diameter: 13 mm. |
|
 |
 |
|
Advers:
Portrettbyste av jaktens gudinnen Artemis. Håret er knyttet og oppsatt med ampyx og sphendone. Bak nakken hennes attributter bue og pilkogger.
Revers:
Pilkogger og kvist i nedsenket kvadrat. I hjørnene bokstavene LY / MA.
BMC 52, 15; Sear 5272 var.; Troxell 125.2
Kragos lå i et fjellområde i de vestlige delene av Lycia, mellom kysten og elven Xanthos.
|
|
Lydia |
|
Lydia, Kong Krøsus (Kroisos), ca. 561-546 BC. AR Siglos (1/2 Stater).
Preget i Sardes. Vekt: 5.15 gram. Diameter: 16 x 10 mm. |
|
 |
 |
|
Advers:
Hode av brølende løve i konfrontasjon med stangende oksehode. Kong Krøsus var legendarisk kjent for sin rikdom (jmfr. ”Rik som en Krøsus”).
Revers:
Dobbelt kvadratisk hammeravtrykk. Dette er en av verdens eldste mynter, og ble preget før persernes invasjon av Lydia i 546 BC.
Rosen 663-5; SNG Copenhagen 456; SNG von Aulock 2875
|
|
Etter at perserkongen Dareios I erobret Lydia i 546 BC, overtok han også myntverkstedene i hovedstaden Sardeis. Her produserte han sine egne daric (8.35 gram) i gull og siglos (5.35 gram) i sølv, med den knelende bueskytteren som motiv, helt til Alexander den Store erobret Lydia i 330 BC. Etter dette begynte de ulike byene i Lydia å prege sine egne mynter, og fortsatte med denne praksisen som lydrike under kongene av Pergamon (fra 189 BC), og senere under romersk styre (fra 133 BC).
|
|
Lydia, Sala, ca. 98-117 AD. AE 18. Vekt: 3.33 gram. Diameter: 18 mm. |
|
 |
 |
|
Advers:
Drapert portrettbyste av Demos med løvkrans (?) mot høyre. Omskrift ikke tolkbar. Motivet omsluttet av perlebord
Revers:
Budbringeren Hermes stående naken mot venstre. Han holder kornaks i sin høyre hånd, mens hans attributt – en caduceus (Merkurstav) hviler i hans venstre arm. Omskrift ikke tolkbar. Motivet omsluttet av perlebord.
SNG Cop 416; SNG von Aulock 3107
|
|
Mysia |
|
Mysia var navnet på et landområde i det nordvestre Lilleasia, sør for Marmarahavet (Propontis). I sør grenset det mot Lydia og Phrygia, og mot nordøst mot Bithynia. Langs kystlinjen i nord ble det grunnlagt mange greske handelskolonier. De viktigste byene var Pergamon i innlandet og langs nordkysten Kyzikos, Parion, Lampsacus og Abydos.
|
|
Pergamon, etter 133 BC. AR Cistophorisk tetradrachme. Vekt: 12.6 gram. Diameter: 28 mm. |
|
 |
 |
|
Advers: Cista mystica med slange, omkranset av eføy
Revers: Buekogger mellom to slanger. Bynavnet til venstre (PEPG=PERG) i monogram. Til høyre legekunstens gud Asklepions stav.
Sear nr. 3947
|
|
Pergamon lå i Kaikos-dalen, ca. 2.5 mil fra Middelhavskysten. Den var ikke særlig betydningsfull før Alexander den Stores tid, men ble under kongene av Pergamon gjort til hovedstad for Attalide-dynastiet. Under hellenismen vokste byen til å bli et av de viktigste kulturelle sentra i hele den greske verden. Da romerne overtok i 133 BC, ble Pergamon gjort til hovedstad i provinsen Asia.
|
|
Parion, 350-300 BC. AR Hemidrachme.
Vekt: 2.20 gram.
Diameter: 13mm. |
|
 |
 |
|
Advers: Okse stående mot venstre, ser seg tilbake. Tekst: PA/PI over og under oksen. Under oksen er det også avbildet en halvmåne.
Revers: Gorgoneion. Gorgoneion var en maske som skulle illudere en gorgon. En gorgon var i gresk mytologi et uhyre, som ved sitt skrekkinnjagende blikk kunne forvandle planter, dyr og mennesker til stein. Medusa med slangehåret (som ble drept av Perseus) var en av Gorgonene.
Sear nr. 3922 var.
|
|
Parion, som lå ved Propontis-kysten, ble grunnlagt av greske sjøfarere ca. 710 BC, og ble raskt en blomstrende handelsby på grunn av de gode havneforholdene.
|
|
Kyzikos, 480-450 BC. AR Trihemiobol.
Vekt: 1.3 gram.
Diameter: 11 mm. |
|
 |
 |
|
Advers: Løpende villsvin mot venstre. Utydelige symboler til venstre.
Revers: Brølende løvehode mot venstre.
Sear nr. 3846 var.
|
|
Kyzikos ble grunnlagt i 756 BC av grekere fra Miletos. Kyzikos var en rik og blomstrende handelskoloni. Gullstateren fra Kyzikos ble lenge betraktet som den mest stabile valutaen i området, helt til den ble forbigått av Philip II’s gullstater. I 387 BC ble Kyzikos – i likhet med de andre greske bystatene – underlagt persisk styre. Etter Alexander den Store ble Kyzikos en del av kongeriket Pergamon, helt til romernes ankomst. Kyzikos støttet romerne mot kong Mithradates VI av Pontos i en konfrontasjon i 74 BC, og ble belønnet med privilegier for sin lojalitet. Senere ble Kyzikos rammet av en rekke jordskjelv – det siste i AD 1063 – som la byen i grus. I dag kan man bl.a. se ruinene etter et tempel viet til keiser Hadrian. Dette templet ble ofte regnet blant oldtidens syv underverker, og så sent som i 1444 sto ennå 31 enorme søyler tilbake.
|
|
 |
|
Lesbos |
|
Øya Lesbos ligger rett utenfor Mysia-kysten. Etter Kreta og Euboia er Lesbos den 3. største øya i Egéerhavet. I antikken var øya et religiøst og kulturelt senter. Den var også kjent for sitt milde klima og fruktbare jord. Det var i oldtiden 5 byer på Lesbos. Den største og viktigste var Mytilene. Her lå også myntvekstedene. Lesbos er kjent for sin produksjon av mynter preget i elektrum (en naturlig forekommende legering av gull og sølv).
|
|
Mytilene, 521-478 BC. EL Hekte.
Vekt: 2.56 gram. Diameter: 10 mm. |
|
 |
 |
|
Advers:
Brølende løvehode mot høyre
Revers:
Kalvehode mot høyre i nedsenket pregning (incuse).
Bodenstedt Em. 14; Sear 4240 var.
|
|
Bithynia |
|
Kalchedon, tidl. 4. århundre BC. AR Drachme (Siglos).
Vekt: 5.3 gram. Diameter: 18 mm. |
|
 |
 |
|
Advers:
Okse stående på byggaks mot venstre.
Tekst over: KALX (= Kalchedon).
Revers:
Primitivt ”vindmølle”- stempel.
BMC 13, 124, 4-7; Sear 3738
|
|
Kalchedon ble grunnlagt som koloni under Megara tidlig i det 7. århundre BC. Den lå på den asiatiske siden av Bosporos-stredet, vis-a-vis Byzantion. Det felles motivvalget (ku/okse) viser at Kalchedon og Byzantion hadde nær forbindelse med hverandre i oldtiden.
|
|
Aiolis |
|
Landskapet Aiolis grenset i nord mot Mysia, i øst mot Lydia, og i sør mot Ionia. Den viktigste havnebyen var Kyme, en gang regnet som den største ved Middelhavet. Det har vært foretatt utgravninger her siden 1972, og imponerende anlegg har etter hvert blitt blottlagt. I 2004 ble det gjort viktige myntfunn her, og forskere mener nå at Aiolis var aller først ute med produksjon av mynter, og ikke Lydia eller Ionia, som tidligere har vært antatt. Andre viktige bystater var Aigai i innlandet, og Grynion og Myrina ved kysten. Som de andre greske bystatene langs Lilleasia-kysten var også Kyme (og de andre bystatene) i en periode underlagt persisk overhøyhet. Etter Alexander den Stores felttog ble Aiolis en del av Seleukide-riket, før romerne overtok kontrollen.
|
|
Kyme, ca. 350-250 BC. AE 11. Vekt: 1.25 gram. Diameter: 11 mm. |
|
 |
 |
|
Advers:
Ørn stående mot høyre med lukkede vinger.
Revers:
Vase med én hank på høyre side. På hver side av vasen bokstavene KY (= Kyme).
SNG Cop. 41; BMC 17, 106, 20; Sear nr. 4186
|
|
Kyme, etter 165 BC, under magistraten Olympios. AR Tetradrachme.
Vekt: 16.52 gram. Diameter: 31 mm. |
|
 |
 |
|
Advers: Hode av amazonen Kyme mot høyre. Håret er oppsatt i tainia og knyttet sammen med et bånd.
Revers: Hest stående mot høyre med høyre framben løftet. Under hesten et drikkebeger med én hank. Motivet er omsluttet av en laurbærkrans. Tekst til høyre: KYMAIWN. In exergue: OLYMPIOS (myntmagistratens navn).
Sear 4183; BMC Troas pg. 112, 80; Pozzi Sale 2302 (same obverse die).
|
|
Troas |
|
Troas lå i det nordvestre hjørnet av Lilleasia, avgrenset av Mysia i øst og det smale stredet Hellesponten i nord. Sør for Troas lå øya Lesbos. Her lå det sagnomsuste Troja, og det var her Alexander den Store ankom med sine tropper etter å ha krysset Hellesponten. Hit kom også apostelen Paulus på sitt 2. evangeliserings-tokt til Lilleasia. Han steg i land i den viktige havnebyen Alexandria Troas, før han dro videre til Lesbos og Khios. I nord – ved Hellesponten – lå den gamle greske bystaten Abydos, som ble grunnlagt av sjøfarere fra Milos.
|
|
Abydos, 4. århundre BC. AR Drachme.
Vekt: 3.48 gram. Diameter: 15 mm. |
|
 |
 |
|
Advers:
Hode av Apollo med laurbærkrans mot høyre.
Revers:
Ørn med sammenfoldede vinger mot venstre. Halvmåne og ABY i venstre felt. I høyre felt navnet på myntmagistraten: XANQIPPOS.
SNG Delepierre 2546
|
|
Abydos, ca. 320 – 250 BC. AE 16.
Vekt: 3.79 gram. Diameter: 16 mm. |
|
 |
 |
|
Advers:
Hode av guden Apollo med laurbærkrans mot venstre.
Revers:
Ørn med sammenfoldede vinger mot høyre. I nedre høyre felt sees en halvmåne. Tekst: ABY.
BMC, p.4, 35; Sear 4015
|
|
Alexandria Troas, AD 2.-3. årh. AE 21.
Vekt: 6.36 gram. Diameter: 21 mm. |
|
 |
 |
|
Advers:
Drapert portrettbyste av skytsgudinnen Tyche med tårnkrone mot høyre. Bak Tyche et vexillum (banner) med bokstavene CO / AV.
Omskrift vanskelig tolkbar.
Revers:
Ulvetispe som dier tvillingene Romulus & Remus mot høyre.
Tekst over: COLA VG.
In exergue: TRO.
SNG Cop. 104; Lind, Asia Minor 326.
|