Sammen oppdro de fire barn, 3 gutter og 1 jente. George var den eldste, født den 3. oktober 1908 i St. Catherine Street. Frank ble født den 29. desember 1909, også ham i St. Catherine Street, og Alick ble født den 9. september 1913 i 1. Fountain Street.
Høsten 1923 ble familien rammet av en tragedie. Min bestemor Maggie ble plutselig syk og døde den 10. oktober på Chalmers sykehus i en alder av bare 42 år. Dødsårsaken var blodstyrtning (haematemesis). Familien bodde da i sitt nykjøpte hus – ”Primrose Hill” – på hjørnet av St. Catherine Street (nr. 45) og Campbell Street. (Bilder av Primrose hill og Banff inn her)
Min mor hadde nettopp fylt 4 år, og hennes eldre brødre var 15, 14 og 10 år gamle. Da min bestefar ikke var i stand til å ta seg av min mor, ble hun oppdratt av sin tante Ann(ie), som var hennes mors søster. Tante Annie var da 53 år gammel og gift med James Bruce, som også var fisker. De hadde oppdratt 3 egne barn : James (”Cackie”) Bruce (født 1901), John Goodbrand Bruce (født 1902) og Jessie Mair Bruce (født 1905). Familiene bodde tett på denne tiden i fiskerkvartalet Seatown i Banff, så i virkeligheten bodde mor bare noen meter unna sin far og brødre.
I 1927 slo tragedien til på nytt. Min mors to eldste brødre ble begge syke, og døde på kort tid. Først døde Frank den 10. mai 1927 på Chalmers sykehus. Dødsårsaken var nyrebekkenbetennelse (nephritis uraemia). Frank var bare 17 år og hadde nettopp fått jobb i postvesenet i Banff. Ett år senere, den 28 juli 1928, døde mors eldste bror George av den samme sykdommen. Han var da ennå ikke fylt 20 år.
Min mor begynte på skolen – Banff Academy – da hun var 6 år gammel, og gikk der til hun var ca. 14 år. Hun var flink på skolen, spesielt i fagene regning (arithmetics) og fysikk (science). Det siste året på skolen (1932) kan vi av karakterkortet hennes se at fraværet økte, og at hun nesten ikke var på skolen den tredje og siste terminen. Sannsynligvis var det mer behov for hennes arbeidskraft hjemme. Mor fortalte at hun alltid måtte hjelpe andre med leksene etter at hun var ferdig med sine egne, og at hun syntes det var trist å måtte slutte på skolen.
Janet Gault har fått undervisning på denne skolen, og sluttet i juni 1933, etter å ha fullført 2 år i videregående avdeling. Hun var en elev med gode evner, og med førsteklasses karakteregenskaper og vandel, og utmerket seg særlig ved stor flid og pålitelighet.
20. desember 1934
The Education Committee of Banff County Council.
David MacKenzie, MA, Rector of Banff Academy.
David MacKenzie, MA
Rector
Frøken Gault har vært ansatt hos meg i over to år. Frøken Gault er svært effektiv, dyktig i sitt arbeid, ærlig, intelligent, tjenestevillig og har et godt humør. Hun slutter etter eget ønske, og jeg har ingen betenkeligheter med å gi frøken Gault mine beste anbefalinger.
Banff, 10.april 1937
Robert Cook
Dette er en bekreftelse på at Jessie Gault har vært ansatt her i 18 måneder. Hun har vist seg å være en svært dyktig tjenestepike, og har alltid vist stor interesse for arbeidet. Ærlig, ryddig og tjenestevillig. Jeg kan anbefale henne som en god tjenestepike. For flere detaljer kan undertegnende kontaktes.
Vennlig hilsen
3. august 1938
Queen’s Hotell
53 Queen’s Road
Aberdeen.
James McWilliam
Frøken Janet Gault har vært ansatt hos meg som tjenestepike i 1 1\2 år. Hun har en behagelig framferd, er ærlig og tjenestevillig, og er dyktig i sitt arbeid. Under oppholdet hos meg fikk hun betydelig erfaring med vanlig matlagning.
62 Carden Place
9. april 1940
Aberdeen
Mrs. M. B. Brebner
Jeg vet ikke når, hvor eller hvordan mor og far møttes for første gang. Far var stasjonert flere steder under krigen. Først var han stasjonert i Dumfries i sørvest Skottland. Deretter flyttet han til Callandar nord for Stirling, men høsten 1942 oppholdt han seg i Dingwall i nordvest en periode før han dro tilbake til Callandar. Dingwall (Tingvoll på norrønt) lå ikke langt fra Elgin, så kanskje har de truffet hverandre på en privatfest eller en pub i Elgin ? Min mor hadde tatt vare på to av kjærlighetsbrevene hun mottok fra far under krigen. Det første er datert den 14. februar 1943. Det er skrevet og postlagt på Brahan Castle, Dingwall. Det fremgår av brevet at de allerede hadde brevvekslet med hverandre en stund – kanskje fra julen 1942 ? Her er et utdrag fra fars brev :
”Jeg skal være så glad når krigen er over, Janet. Jeg er så fryktelig trøtt av å være i hæren og gjøre de samme tingene dag ut og dag inn. Jeg kjeder meg. Noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal ta meg til, og jeg lengter tilbake til sjømannslivet. Men jeg vet at ting vil forandre seg når jeg treffer deg og kan være sammen med deg igjen, for jeg savner deg så mye kjæreste…..”
Det andre brevet fra far til mor er ikke datert, men det må ha vært skrevet i begynnelsen av februar 1944. Det er et frierbrev. Min far spør om hvordan det gikk etter besøket hos legen, så jeg regner med at mor var gravid med deres første barn Nancy Asora. Jeg regner med at mor ga far et positivt svar. Min far fikk permisjon fra hæren fra 12 – 29 februar 1944. De giftet seg den 15. februar 1944 i High Church i Elgin. Far var da 28 år gammel og mor 24. De giftet seg i sine uniformer, og forlovere var Annie Shand og Walter Pickering.
“Wishing you all the best in your future happiness”.
Love Kitty.
“A Gault less, an Andersen more, may there be Andersen galore !”
NAAFI Staff. St. James Canteen, Lossimouth.
“May all your spuds be golden wonders”.
Love Old NAAFI Staff.
“To Jenny. Wishing you all the happiness in the world”.
Syd & Adam
Krigen nærmet seg slutten. Min far dro tilbake til Norge på sensommeren 1945, og senere utpå høsten fulgte mor etter. Den 11. oktober 1945 sender hun følgende telegram til min fars søster Nancy :
”Drar fra Skottland på mandag den 15. oktober med SS Kong Dag. Vær snill å informere Hilding. Vennlig hilsen Janet Andersen.”
Det må ha vært et stille første møte, da min mor verken snakket eller forsto ett ord norsk, og min tante ikke forsto eller snakket engelsk. Jeg vet ikke hvorfor ikke far var der for å møte henne, men antakelig ble han forhindret av et militært oppdrag, da han jo ennå ikke var permittert fra hæren.
Jeg antar at min mor må ha følt seg svært ensom i perioder i det lille huset på Greåker-fjellet. Litt etter litt plukket hun imidlertid opp noen norske ord og fraser. Hun fortalte meg at hennes svigerfar var svært snill og tålmodig, og at de etter hvert fikk kjempegod kontakt med hverandre. Forholdet til svigermor var imidlertid mer anstrengt. Snart meldte mor seg inn i den Engelske klubben i Fredrikstad, og bygget snart opp varige vennskapsforhold med andre kvinner i samme situasjon. En av disse vennene var ”tante Tilly” fra Canada. Hun bodde i nærheten av mor på Greåker, og var med på å gi mor håp og styrke i den første vanskelige tiden.
